Denne boken kom i 1. utgave i 2018, og temaet er hvordan dommere og andre rettsanvendere går frem ved fastleggelsen av innholdet i og anvendelsen av rettsregler.
På lovregulerte områder utgjør loven vanligvis den tyngste rettskilden. Mange livsområder er imidlertid ikke lovregulerte, og selv om et område er lovregulert, følger det ikke alltid uten videre av selve lovbestemmelsen hva løsningen skal bli i det enkelte tilfellet. Det blir i denne boken gjort nærmere rede for hvilke kilder som er relevante ved løsning av rettsspørsmål, og hvordan kilder som peker i forskjellige retninger, skal avveies mot hverandre.
Denne 2. utgaven følger samme opplegg som 1. utgave. Boken er oppdatert med ny lovgivning og rettspraksis. På enkelte punkter er argumentasjonen noe utvidet.
