Boken analyserer private og offentlige strategier i fiskeriøkonomien, det handlingsrom som eksisterer innenfor rettslige rammeverk, uformelle sosiale strukturer og knapphet på naturressurser.
I ombuds-, tjenestemenns og juristers rettsanvendelse er det behov for rettspolitiske vurderinger. Særlig gjelder dette i tvilstilfeller som ender i tvisteløsning. Denne boken forholder seg til økonomisk tenkning i juridiske slutninger, med særlig fokus på fordeling av fornybare ressurser. Problemene belyses gjennom empiriske analyser av sentrale utviklingstrekk i fiskerinæringen. Det omfattende statistiske materialet som presenteres i boken kan også være nyttig som referansepunkt for fremtidige analyser av enkeltsaker og utviklingstrekk i fiskeriene.
Boken øker forståelsen for hvordan næringer som høster av felles ressurser kan organiseres for å sikre bærekraftig og geografisk rettferdig allokering. Den inngår i en tradisjon med lovgivningspolitikk som er tydelig i anglo-amerikansk rett, men ikke i norsk rett. Boken bygger på at rettsøkonomi er et egnet middel til å analysere beslutningsprosesser og sammenhenger i politikken.
Rettsøkonomi for fornybare ressurser gjennomgår beslutninger i fiskerisektoren, og viser at politikk, som alt annet, er en vare som kan kjøpes, ofte med rettsstridige utfall som resultat. Denne «shoppingen» av løsninger rammer alle ledd i beslutningskjeden, og åpner for styringsaversjon hos folk flest. Boken foreslår mulige alternativer til dagens ordning som tar høyde for de defekter som dagens system synes å frembringe.
