Grunnloven og 1814 blir vanligvis sett med nasjonen som utsiktspunkt. Riket og regionene snur perspektivet mot det regionale og lokale. Før 1814 ble Norge styrt som en håndfull regioner fra kongens by, København. I 1814 ble disse regionene samlet til en nasjonalstat gjennom Grunnloven på Eidsvoll. Også i dag, etter 200 år med nasjonsbygging og sentralisering, har Norge fortsatt sine regionale særtrekk. Hvilken sammenheng var det mellom oppfatningen av Norge som et land sammensatt av ulike regioner, hendelsene i 1814 og Grunnloven? Hvilke konkrete erfaringer hadde aktørene i 1814 fra sin geografiske, økonomiske og sosiale bakgrunn? Hvilken betydning hadde de ulike regionene fram mot og i tiden etter 1814? Hva betydde det at Kristiania, som én av rikets fire hovedsteder ved siden av Bergen, Trondheim og Kristiansand, ble gjort til nasjonens hovedstad og utgangspunkt for en sterk sentralisering?
