I boken drøfter forfatteren i hvilken utstrekning ulovlig bevisinnhenting kan medføre bevisforbud på pådømmelsesstadiet i straffesaker, dvs. at informasjon må utelukkes fra det grunnlaget domstolen kan basere sin avgjørelse på. Fremstillingen tar sikte på en analyse av gjeldende norsk rett, bl.a. i lys av de krav som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon. I straffesaker er det i hovedsak politiet som står for informasjonsinnhentingen. Et sentralt spørsmål er derfor hvilke regelbrudd under etterforskingen som leder til bevisforbud. Boken drøfter spørsmålet om og i hvilken utstrekning det er mulig å oppstille grunnvilkår for bevisforbud, og det foretas en inngående analyse av sentrale momenter ved bevisforbudsvurderingen. Dessuten behandles ulike spørsmål knyttet til håndheving av bevisforbud. Runar Torgersen er statsadvokat ved Riksadvokatembetet. Han har tidligere arbeidet i Justisdepartementet som sekretær for Straffelovkommisjonen, Sanksjonsutvalget og Lund-utvalget og har vært universitetsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Boken er forfatterens doktoravhandling.
