Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800 - historiske og rettslige perspektiver

Hvordan kan vedtekter belyse utviklingen av sivilsamfunnet som økonomisk, kulturell og politisk virksomhet? Denne boken handler om vedtekter i foreninger og sammenslutninger på 1800-tallet – eller «lover», «statutter» eller «regler», som de også ble kalt. Uten vedtekter ingen sammenslutning, for vedtektene var konstituerende for alle sammenslutninger. Foreninger og sammenslutninger av mange slag var vesentlige i samfunnsutviklingen – og vedtektene var deres nødvendige rettslige instrument. Som del av den rettshistoriske fortolkningen av vedtekter introduseres mikronormativitet som en metodisk term.   
 
Gjennom ulike historiske og rettslige perspektiver undersøker boken utviklingstrekk ved organisasjonssamfunnet på 1800-tallet, fra ca. 1780 til 1920, og trekker linjer frem til i dag. Den ser på vedtekter i alt fra mannskorforeninger til brannkasser og aksjeselskap, via skandinaviske foreninger, arbeidersamfunn, Norske Kvinners Nasjonalråd og den politiske foreningen Mot Dag. Hvordan var vedtektene utformet? Hvilken rolle spilte de?