Siden vi fikk vår første adopsjonslov i 1917 har ca 60 000 personer blitt adoptert i Norge. Mer enn 14 000 barn fra utlandet har fått et hjem hos norske adoptivforeldre. Hvert år blir 5-6000 utenlandske barn adoptert av norske familier.
Det avgjørende vilkår for å adoptere er at adopsjonen kan antas å bli til gang for barnet. Formålet er å skaffe barnet gode foreldre og et godt hjem, ikke å skaffe familien et barn. Utvelgelsen kan være vanskelig og krever tverrfaglig innsikt, erfaring og samarbeid. I en adopsjonssak kan det bli behov for både sosialfaglig, medisinsk, psykologisk og juridisk kompetanse. Denne boken er den første samlede juridiske fagbok om adopsjon. Historiske utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt belyses, og det gis en oversikt over organiseringen av adopsjonsarbeidet. Det knyttes grundige kommentarer til hvert enkelt bestemmelse i adopsjonsloven, blant annet til de nye bestemmelsene om adopsjonsformidling og godkjenning av adopsjonshjem med tilhørende forskrifter, som trådte i kraft 1. desember 1999. Saksbehandlingen i lys av forvaltningslovens bestemmelser er viet stor oppmerksomhet. Også bestemmelser om adopsjon i annen lovgivning kommenteres, blant annet statsborgerloven, odelsloven og barnevernloven. Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner er viet et eget kapittel. Konvensjonsteksten er sammen med forskrifter og andre aktuelle tekster tatt inn som vedlegg i boka.
