Varemerkeloven har regler om vern av varemerker og kjennetegn. Den er et sentralt regelverk på immaterialrettens område.
Et varemerke er et navn, en logo eller et annet kommersielt kjennetegn som brukes for å skille en næringsdrivendes varer og tjenester fra andre næringsdrivendes varer og tjenester. Varemerkeloven regulerer hvilke tegn som kan være varemerker, og hvordan det kan oppnås enerett til varemerker. Vern kan oppnås ved registrering eller gjennom bruk, når de vilkårene loven oppstiller, er oppfylt. Varemerkeloven definerer hvilke rettigheter varemerkeretten gir innehaveren og hvilke unntak som gjelder, altså i hvilke tilfeller det er lov for andre å bruke et beskyttet kjennetegn. Loven har også regler om inngrep i varemerkerett og sanksjoner mot inngrep.
Loven regulerer også overdragelse og opphør av varemerkeretten. I tillegg har loven regler om klagebehandling og om søksmål for domstolene om varemerker. Loven har også et eget kapittel om internasjonale varemerker.
Lovkommentaren gir grundige kommentarer til bestemmelsene i loven. Praksis fra norske domstoler er utførlig behandlet, med eksempler fra praksis fra Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR). Varemerkeretten er harmonisert gjennom EØS-retten, og praksis fra EU-domstolen og Underretten er utførlig behandlet i kommentarene. Boken retter seg mot dommere, jurister og andre som befatter seg med varemerkerett.
