I år er det 400 år siden Galileo Galilei rettet teleskopet mot stjernehimmelen og oppdaget Pleiadene. Galileo skrev Dialog om de to store verdenssystemene - det ptolemeiske og det kopernikanske i 1632, et av de virkelig store verkene innenfor europeisk matematikk, fysikk, idéhistorie og åndshistorie. I dialogisk form tar han for seg de to verdensbildene i sin samtid - det kopernikanske, som forfektet at Jorden og planetene går i bane rundt sola - og det ptolemeiske, som plasserer Jorden i sentrum, med planeter, sol og måne i bane omkring. Året etter at Galileo fullførte boka, ble den forbudt av den katolske kirke, og den sto på indeks over forbudte skrifter helt fram til 1835. Galileo Galilei (1564-1642) var sin tids mest kjente forsker og en sentral skikkelse i den europeiske vitenskapelige revolusjon. Han virket som filosof, fysiker og astronom. Blant hans viktige bidrag til naturvitenskapen er de første systematiske studiene av akselererende legemer, forbedringer av det astronomiske teleskopet, en rekke astronomiske observasjoner og støtte til det kopernikanske (heliosentriske) verdensbildet.
