Lauving er en tradisjonell høstingsform i landbruket som tidligere har vært anvendt over store deler av landet. Lauvsanking kan spores tilbake i tid flere tusen år i Norge, dvs. så lenge som folk har hatt husdyr og måtte skaffe vinterfôr. Dette er trolig den eldste formen for fôrsanking vi har. Denne boken tar for seg mange interessante og spennende sider ved lauvsanking og lauvfôring. Den forteller blant annet om lauvtrærnes innvandring til Norge, og om bruken av dem. Den tar for seg lauvingens historie og ulike tradisjonelle lauvfôrhøstingsteknikker, og den viser oss lauving og lauvtrebruk i et internasjonalt perspektiv. Videre kan vi lese om hvordan lauvsanking påvirket landskapet, om styvingstrær og lauvsankingstradisjoner formidlet i kultur og billedkunst, og om skjøtsel og forvaltning av styvingstrær og tresatte kulturmarker. Temaet som er tatt opp i boken, er svært omfattende, og det har bare vært mulig å vise en liten del av bredden og den spennende historien som er knyttet til denne fôrsankingen. Fagboken er rikt illustrert, blant annet med motiv hentet fra noen av gårdene der aktiv lauvsanking sist ble praktisert. Ingvild Austad er professor, og Leif Hauge er førsteamanuensis, begge ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hovedarbeidsfeltet er problemstillinger knyttet til historie, restaurering, skjøtsel og forvaltning av det tradisjonelle kulturlandskapet.
