Dette er en bok i grensesonen mellom medisin, etikk og samfunn. Temaet er helsevesenets dilemmaer og medisinsk etikk. Etter 35 år som ledende sykehuslege ved et av landets største sykehus, ønsket Knut Rasmussen å belyse denne grensesonen. Han beskriver, fra sitt ståsted, hvordan tankegangen til de som styrer fremtrer, hvordan kritikerne av helsevesenet fortoner seg for den som arbeider der, og han prøver også å beskrive sin egen gruppe, legene, med et kritisk blikk. Boken er bevisst holdt i en mer personlig stil enn det som er vanlig i fagbøker. For forfatteren har dette vært både viktig og riktig, fordi etikk er et svært personlig tema. Er man ikke villig til å gi av seg selv nytter det ikke å diskutere etiske problemstillinger, hevder Rasmusssen i innledningskapitlet. Boken er delt i tre deler. Den første og tyngste delen er viet prioritering, det dominerende og underliggende etiske problem i dagens helsevesen. Andre del handler om enkeltbeslutninger, med egne kapitler om gamle og døende pasienter. I siste del drøftes legens roller og hvordan samfunnet kontrollerer disse.
