Gamle mennesker omtales ofte som en grå masse - som én gruppe uten nyanser eller variasjon. I offentlig debatt, forskning og politikk måles og beskrives de eldste i befolkningen som statistikk og kostnadsposter, men sjelden som mennesker med et mangfold av livserfaringer, ressurser og ønsker.
Boken utfordrer forestillingen om alderdom som noe ensartet og problemfylt. Den undersøker hvordan gamle mennesker blir representert, og hvordan disse representasjonene former vår forståelse av hva alderdom er og bør være.
Gjennom teoretiske perspektiver blant annet fra sosialgerontologi og samfunnsvitenskap, og ved hjelp av konkrete eksempler fra det norske samfunn, utforsker forfatterne hvordan alderdom blir forstått og fremstilt, og hvordan vi kan åpne for et mer mangfoldig blikk på aldring. For gamle mennesker er ikke én gruppe. De er hetero og skeive, samfunnsengasjerte og likegyldige, spreke og skrøpelige - men først og fremst er de mennesker.
Boken inviterer studenter, fagfolk, beslutningstakere og folk i alle aldre som er opptatt av samfunnet vi lever i til å tenke over hvordan vi snakker om våre eldste medborgere. Forfatterne ønsker å begeistre lesere, men også gjerne provosere til nye tanker og samtaler om hva alderdom er og kan være.
Bodil H. Blix er sykepleier og professor ved UiT Norges arktiske universitet, og leder for forskningsgruppen Senter for omsorgsforskning Nord.
Gudmund Ågotnes er sosialantropolog og professor på Høgskulen på Vestlandet hvor han leder forskningsgruppen Samfunnsarbeid.
Professor og psykologspesialist Fanny Duckert har skrevet forord.
