Hva skyldes økningen i bruken av ADHD-diagnosen i Norge og mange andre vestlige land? Kan denne utviklingen fortelle oss noe om forhold i samfunnet? I denne boka utvikler forfatterne analyser av ADHD ut fra ulike perspektiver, relatert til diagnostisering, skolehverdagen, arv/miljø, samt barns og foreldres opplevelser av diagnose og behandling. En gjennomgående kritisk tilnærming ligger til grunn for analysene, der forfatterne spør om velferdsstatens iver etter måling og standardisering går hånd i hånd med en økt medikalisering og mot et stadig snevrere område for normalitet. En bredere forståelse av relasjonen mellom fenomenet ADHD og samfunnsendringer kan bidra til å utvikle andre tilnærminger til problemet enn diagnostikk og medisinering. Boka henvender seg derfor til studenter innenfor sosial- og helsefag, til lærerstudenter, samt til dem som arbeider innenfor pedagogisk arbeid og helsetjenester rettet mot barn og unge. Den vil også være av interesse for alle andre som er opptatt av forhold mellom helse og samfunn. Bidragsytere: Arne Olav Dahlshaug, Maria Louise Karlsen og Siri Christine Næss er alle sosiologer utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Lisbeth Elvira Levang og Ingvild Firman Fjellså er også sosiologer fra NTNU og tilknyttet Sosiologisk poliklinikk i Trondheim. Runa Næss Korshavn og Elise Farstad Djupedal er begge lektorer i samfunnsfag og utdannet ved NTNU. Aina Olsvold er privatpraktiserende psykolog og gjesteforsker ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU og leder av Sosiologisk poliklinikk.
