Boken handler om barn med alvorlige og sammensatte problemer der hjelperne må gå på tvers av fag og profesjoner når de skal hjelpe. Alvorlige og sammensatte problemer blir ofte uhåndterlige, selv for dyktige fagpersoner. Verken lovverk, regelverk, barns rettigheter og mange godt utdannete fagfolk med god vilje, er nok. Hva slags kunnskapspraksiser innen kommunikasjon, konflikthåndtering, læring, veiledning og videreutdanning trengs?
Det blir som regel utilstrekkelig å gå i dybden på ett enkelt tema eller problem. Disse barna trenger individuelt tilrettelagte og koordinerte tiltak på tvers av kommune, fylkeskommune og region.
Boken bygger på både forskningsbasert kunnskap, på eksempler og på vidt forskjellige fagfelt som sosiologi, epidemiologi og statistikk, sosialt arbeid, sosialmedisin og antropologi samt også på psykologi og juss. Ikke minst bygger forfatteren på egen forskning, undervisning i grunn- og videreutdanning av leger, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, fengselsansatte - og på mangeårige praktiske erfaringer i helse- og omsorgsfeltene. De mest utsatte og sårbare barna må få rom og taletid. Tolkningen av det de forteller handler ikke bare om enkelttilfeller, enkeltsituasjoner eller enkeltinstitusjoner. Dette stiller noen nye krav til organisering av tjenester, profesjonsutdanninger og institusjoner der barn er eller bor, enten det er barnevern, fengsel, politi, skole eller psykisk helsehjelp.
Boken passer for studenter, fagfolk, byråkrater, politikere og andre som vil lære mer om hva som skal til for å hjelpe de mest utsatte barna i vårt samfunn.
