Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Det er bred enighet om at den beste måten å håndtere dette på er gjennom integrering. Men hva betyr dette, og hva slags effekter har det for de som kommer og for de som allerede er bosatt i de ulike lokalsamfunnene?
Bokas kapitler tar utgangspunkt i at integrering er en prosess som berører alle innbyggere, og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader, kunstprosjekter og medieoppslag i lokalaviser, til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaster lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. Boka viser at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Til sammen gjør dette at integrering står frem som en kulturell verdi som handler om å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.
