Å ta vare på barn og ungdom som permanent eller periodevis trenger å flytte inn i en ny familie, er et viktig samfunnsoppdrag. Til hjelp i dette omsorgsarbeidet er barnevernstjenesten avhengig av at privatpersoner åpner sine hjem. I mange fosterhjem bor det også andre barn. For fosterbarnet kan fosterfamiliens barn være en stor ressurs. Det kan også være krevende å finne sin plass i en allerede etablert søskenflokk. Men hvordan oppleves det for fosterforeldrenes øvrige barn å få et nytt fostersøsken? Hva tenker de om sitt engasjement og sin egen rolle i forhold til fosterbarnet, og hvilke erfaringer gjør de seg i møtet med profesjonelle i velferdstjenestene?
Gjennom empiriske studier av fosterforeldre og deres barn gir forfatteren et innblikk i fosterfamiliens hverdagsliv. Boken beskriver gleder og utfordringer i fostersøskenrelasjoner og peker ut særskilte problemområder der omsorgsgivernes barn trenger hjelp og støtte. Boken bidrar også med drøftinger av etiske dilemma og hva profesjonelle kan gjøre for å forebygge konflikter.
Målgruppen for boken er fagpersoner innen barnevernsfeltet, fosterforeldre og studenter i sosialt arbeid og barnevern, som søker særskilt kunnskap om fosterhjemsomsorg. Boken er også relevant for fosterfamiliens øvrige barn, men er ikke pedagogisk skrevet for barn. Den egner seg derfor best for unge voksne.
Cecilie Revheim er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder, hvor hun forsker og underviser innen fagfeltene etikk og barnevern. Hun har mange års erfaring fra barnevernsfeltet og har i sin forskning hatt særlig interesse for fosterhjemsomsorg.
