Norge har i mange år hatt høye ambisjoner i sin integrerings- og inkluderingspolitikk. Med utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn og velferdsstatlige idealer om å gi alle like muligheter, skal personer som har innvandret til Norge få hjelp og støtte til å skape seg et liv der de har arbeid og økonomisk selvstendighet. Hvordan denne hjelpen og støtten bør gis, og hvilken form den skal ha, har vært gjenstand for mange diskusjoner og debatter. Til grunn for hjelpetiltak ligger de velferdsstatlige virkemidlene og de sosialpolitiske rammebetingelsene.
Denne boken setter søkelys på velferdstjenestene som arena for samhandling og på møtet mellom den som oftest etnisk norske tjenesteutøveren og brukeren med etnisk minoritetsbakgrunn. Den har særlig søkelys på hvordan tjenesteyterens og majoritetskulturens rammer påvirker denne samhandlingen, men viser også alternative måter å belyse betydningen av kultur, ideologi og strukturelle rammebetingelser på. Dette innebærer at det settes spørsmålstegn ved det som oppleves selvsagt og naturlig i etablerte referanserammer for profesjonell handling. Ideer, verdier, og forestillinger ses på som flytende, skiftende og konstruerte, noe som krever en aktiv fortolkningskompetanse i konkrete situasjoner. Denne fortolkningskompetansen innebærer noe annet enn bare å forstå motpartens kultur.
Boken henvender seg til studenter innen utdanninger som rekrutterer yrkesgrupper til velferdstjenestene, og fagpersoner i praksisfeltet.
