Samhandlingsreformen har medført en rekke endringer i helsetjenesten. Behovet for raske analysesvar i en endret helsetjeneste har ført til at flere tradisjonelle laboratorieanalyser i dag er desentralisert og blir utført nær pasientens seng eller på legesentre i stedet for i sykehuslaboratoriene. Som en følge av dette er i dag flere helsepersonellgrupper involvert både i blodprøvetaking og analysearbeid, blant annet gjennom såkalt pasientnær analysering (PNA).
I denne andre utgaven av Blodprøvetaking i praksis er teksten nyskrevet, og alle prosedyrer og retningslinjer er oppdatert i henhold til gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer. I tillegg til et nytt kapittel om pasientnær analysering har boken fått et eget kapittel om prøvetaking på barn. Temaet urinprøvetaking er også behandlet mer utførlig.
Temaene i boken er i hovedsak presentert i den rekkefølgen prøvetakingen skjer i: kommunikasjon i møtet med pasienten, identifikasjon av pasienten og merking av prøver, infeksjonsforebygging og sikkerhet, utstyr og prøvetakingsprosedyrer, potensielle problemer og feilkilder, prøvehåndtering, transport og interferens. Biologiske variabler og kvalitetssikring av den preanalytiske fasen blir også omtalt.
Blodprøvetaking i praksis gir en innføring i alle aspekter ved blodprøvetaking og preanalytiske forhold og dekker pensumet på disse temaene for bioingeniørstudenter i grunnutdanningen. Temaet pasientnær analysering er grundig belyst i denne andre utgaven, noe som gjør boken høyst aktuell også for sykepleierstudenter og for sykepleiere, helsesekretærer og andre som utfører blodprøvetaking og eventuelt foretar analysering i nærheten av pasienten.
Boken inneholder mange detaljerte prosedyrer. Den er egnet både som lærebok og som oppslagsverk og er et nyttig verktøy for alle som ønsker faglig oppdatering på emnet blodprøvetaking.
