Sykepleiestudenter opplever praksisfeltet og skolen som to atskilte verdener. Det er et anliggende for skolen å minske gapet mellom teori og praksis og finne frem til en didaktikk der studentene kan se en sammenheng mellom den sykepleien de lærer om i skolen, og den sykepleien de erfarer når de er ute i praksis. En måte å bygge bro mellom omsorg i teori og praksis på er å trekke praksisen inn i skolen gjennom fortellingen. Denne boken åpner med en lærers fortelling og fortsetter med tre studentfortellinger. Stoffet til studentfortellingene er hentet fra praksis i andre og tredje studieår. Vi får innsikt i studentenes tiltak og handlinger i forhold til pasienten og deres refleksjoner over dette. I kommentar og samtale med lærer utdypes studentenes erfaringer ytterligere. Seljelid presenterer en situasjonsrelatert læringsmodell som bygger på et konstruktivistisk og omsorgsetisk læringssyn. Her trekkes det på Dysthes og andres arbeider med kreativ skriving og dialogisk undervisning. Målgruppe for boken er studenter og lærere ved sykepleieutdanninger og andre helsefagutdanninger. Elisabeth P. Seljelid er lektor ved Høgskolen i Tromsø, sykepleierutdanningen, og ved Praktisk Pedagogisk Utdanning ved Universitetet i Tromsø.
