På begynnelsen av 1900-tallet døde nesten ett av ti spedbarn i Norge. I dag dør omlag tre av tusen. Selv om spedbarnsdødeligheten har gått ned, bærer mange foreldre på savnet etter tapet av et barn. Sorgprosessen er ikke lik for alle, men sorgen kan føles lettere når erfaringer deles.
Denne boken handler om å miste spedbarn, skrevet av Dagrunn Grønbech, som selv har mistet to små gutter. Begge døde av en sjelden, arvelig muskelsykdom, etter normale svangerskap og uproblematiske fødsler. Boken gir innsikt i terminalpleie for et spedbarn i en spedbarnsavdeling. Den beskriver hvordan det oppleves å være pårørende til et barn uten verbalspråk, hvordan det er å miste et spedbarn og sorgen knyttet til dette.
Når et spedbarn dør henvender seg særlig til helsepersonell og andre som arbeider med mennesker som er hjelpetrengende. Boken egner seg både for ansatte og for studenter innenfor helsefag.
Dagrunn Grønbech er utdannet lærer, har samfunnsvitenskapelig embetseksamen og er dr.philos. Hun arbeidet i mange år som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, innen kvinneforskning, kjønnsrollestudier og ungdomskultur, og vært faglig leder for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere. Hun har også studert film i Tromsø og Paris og brukt filmmediet som forskningsdokumentasjon. De siste årene har Grønbech vært seniorforsker tilknyttet stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden.
