Vitenskapelig kunnskapsutvikling kan også utformes i et dialogisk fellesskap.
Forskning og vitenskap kan være insisterende, arrogante og monologiske manifestasjoner som imploderer lydløst og ufarlig. Vitenskapelig kunnskapsutvikling kan også utformes i et dialogisk fellesskap der engasjement, temperatur og innsatsvilje driver den faglige samtalen til steder en i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg.
På en takterrasse i Marrakech utforsker Pär Nygren og Bjarne Øvrelid vitenskapsfilosofiske og helse- og sosialfaglige spørsmål som:
? Hva er kompetanser i helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse, hvordan utvikles og brukes de?
? Hvordan skal vi forstå samfunnsvitenskapens relevans (om den har noen)?
? Produserer samfunnsvitenskap sin egen sannhet eller søker den sannheten der ute hvor virkeligheten egentlig er, og er denne virkeligheten egentlig der?
? Hva gjør samfunnsvitenskapelig kunnskap med helse- og sosialarbeidernes praksis?
Stoffet presenteres i den reflekterende dialogens form og blir dermed mer instruktiv og engasjerende enn tradisjonelle lærebøkers statiske og ferdige presentasjoner. Kunn.skapen kommer i bevegelse, den forflytter seg, den ristes løs fra bokpermer og reoler og havner i den tilstanden den bør være: uferdig og underveis.
Boken vender seg fremst til profesjonsutøvere, studenter, lærere og forskere i helse- og sosialfagene, men den vil også interessere og engasjere en bredere lesekrets.
