Norge er et av de få landene i verden som er blitt rikt ved å spesialisere økonomien på råvarer og halvfabrikata, sektorer som oftest oppfattes som lavteknologiske. Mange økonomer argumenterer for at land som baserer seg på produksjon av naturressurser, rammes av en ressursforbannelse som gir seg utslag i lav vekst, liten interesse for entreprenørskap og politisk korrupsjon. Norges utvikling står i skarp kontrast til en slik forståelse av ressursbaserte økonomier. I Rik på natur diskuterer forfatterne teorier og litteratur om forholdet mellom ressurser og velstandsutvikling. Boka påviser med konkrete eksempler hvordan det skjer omfattende og komplekse innovasjonsprosesser som legger grunnlag for dynamisk endring i disse næringene: Silisiumindustrien ble omformet til solcelleindustri, vann ble et kommersielt produkt, torsk ble havbruksnæring og tradisjonsrik mat ga grunnlag for desentralisert småproduksjon. Videre belyses strategiene for utvikling av hydrogenbasert energiproduksjon samt problematikken omkring innføringen av vindkraft og gassdrevne skip. Redaktørene av Rik på natur arbeider ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, og alle bidragsyterne er knyttet til senteret.
