Faktaundersøkelser brukes stadig oftere på norske arbeidsplasser for å etterforske påstander, klager, varsler om trakassering eller mobbing samt andre kritikkverdige forhold knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, hvor påstand står mot påstand. Metoden er omstridt. De siste årene har media omtalt faktaundersøkelser som inkvisitoriske prosesser som har eskalert konflikter og rammet varslere, tillitsvalgte, verneombud og andre som har ytret seg kritisk. Forfatterne viser at metoden har alvorlige konsekvenser som partene i norsk arbeidsliv, ulike profesjonsutøvere, samt andre som er involvert i arbeidsmiljøarbeid, bør drøfte. Gjennom teoretisk analyse av omfattende intervju- og dokumentmateriale viser de hvorfor de negative konsekvensene ikke er tilfeldige. Problemet ligger i selve metoden, ikke i dårlig anvendelse av den.
