Vår evne til å gjøre bevisste valg er blant de tingene som skiller menneskene fra dyrene. Frie valg står helt sentralt i demokratiet. Mer dagligdagse valg, som valg av kjæreste, arbeidsplass, fritidssysler og innkjøp, definerer oss i egne og andres øyne, og både blod og blekk spilles daglig verden over i kampen for å etablere og beskytte retten til å gjøre disse valgene på fritt grunnlag.
Valg kan imidlertid også innebære en belastning. Siden våre kognitive evner er begrensede, koster det litt å utføre de undersøkelser og overveielser som er nødvendige for å gjøre gode valg. I en moderne virkelighet kan kravet om stadig å gjøre aktive valg ofte synes overveldende. Derfor velger mange av oss på en rekke områder i livet, fra organdonasjon, bank- og forsikringstjenester og til strømleverandører, ikke å velge.
Gjennom å bruke standardvalgløsninger, sparer vi oss selv for å gjøre aktive valg. Når myndigheter og bedrifter bestemmer hvordan disse løsningene utformes, påvirkes utfallet av våre valg, fordi vi nettopp gjerne bruker standardvalgløsningene. Dette er en av de viktigste mekanismene for sosiale endringer i samfunnet, men likevel har vi bare så vidt begynt å forstå hvilken betydning bruken av standardvalg har. Mange viktige spørsmål består ubesvart, som: Når bør myndighetene definere slike standardvalgløsninger, og når bør de i stedet gå inn for aktive valg? Hvordan bør slike standardvalg utformes? Hva er det som gjøre at noen standardvalgløsninger fungerer, mens andre ikke gjør det?
Cass R. Sunstein har lenge vært en talsmann for at myndighetene skal stimulere borgerne til å gjøre bedre valg. I Valgets kval. Om å velge ikke å velge, presenterer han sin hittil mest gjennomarbeidede argumentasjon for hvordan vi bør verdsette betydningen av valg, og for når og hvordan vi bør la folk få velge ikke å velge.
Sunstein belyser utfordringene fremtidens datadrevne beslutningsregime gir, og redegjør for hvordan personifiserte standardvalg må brukes til å styrke, snarere enn å redusere, vår frihet og velferd.
