Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken.
Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien.
Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien.
Boken følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv.
Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.
Sagt om boken:
«Velskrevet»
Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet
«Vel verdt å lese»
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
«En utmerket bok fra Einar Lie»
Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro
