Dette er andre bok i serien: Barndomspedagogikk
Bokserien henvender seg først og fremst til masterstudenter og forskere innen pedagogikkfaget, gjennom sine forsøk på å identifisere, aktualisere og diskutere pedagogiske grunnfenomener. Dette kan ha relevans også for andre fagfelt som, i profesjon og forskning, arbeider med mennesker i alle aldre.
Dette gjelder ikke minst denne bokens tematikk: Röstens närvaro.
Pedagogikk handler ikke bare om læring. Pedagogikk er også en estetisk og eksistensiell virksomhet hvor røsten spiller en sentral rolle: Røsten er kanskje pedagogens fremste instrument.
Men røstens er mer enn instrument: Den bidrar til å skape en stemning og fellesskap, og bidrar til å skape en sanselig forbindelse i de rom der læring foregår: mellom elever og pedagoger, mellom barn og voksne, mellom barn, og mellom voksne. En undersøkelse om røsten vil utvide perspektivet på pedagogikk, vektlegge at det handler om intersubjektive forbindelser, og om å utvikles som menneske.
I denne teksten undersøker forfatteren røstens relasjon til pedagogikken gjennom kognitive perspektiver, men framfor alt er dette en fenomenologisk undersøkelse. Er røsten, for pedagogikken, noe som skaper intersubjektive forbindelser? Kan den bidra til å forstå pedagogikkens rolle for menneskelig utvikling? Og hvordan kan den, når vi er alene, hjelpe oss til å tenke selv?
Cecilia Sjöholm er professor i estetikk ved Södertörns högskola i Stockholm, og professor II ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer. Hun har publisert bredt rundt estetiske spørsmål, filosofisk estetikk og kritisk teori.
