I dette arbeidet fulgte jeg fem jenter og fem gutter på 10 år i deres utelek i skoletida og på fritida. Jeg var opptatt av å nærme meg barnas lek med undring og nysgjerrighet, og å drøfte barnas lekeverden som et levende fenomen. I boka er det bilder av barns lek og lekesteder. Kreativitet og bevegelse var sentrale elementer i barnas lek. De lekte i stor grad i skogholt, skrenter og i/ ved trær. Barna opplevde at natursteder var fleksible og at de hadde uendelig mange muligheter til lek her. De klatret i fjellvegger og gikk armgang utover greina i treet; de eksperimenterte med stedets og kroppens muligheter. Når barna lekte politi og røver eller spionering løp de i høyt tempo gjennom det ulendte terrenget. Når barna bygget hytter brukte de få ord; de kommuniserte kroppslig. Hytta utviklet seg i mellomrommet mellom barna, stedet og materialet de bygget med. Empirien viser betydningen av barns kroppslige samspill med omgivelsene. Når barn leker, er de fullt og helt til stede i leken. Leken er fleksibel, levende og dynamisk og involverte og trollbinder dem. Leken er kreativ og altoppslukende.
