I de siste årene har interessen for fortellingen om fortiden økt sterkt i Norge. Det er mange grunner til denne interessen: Ved fortellingen kan eleven utvikle sine evner til innsikt og innlevelse. Ved fortellingen fremtrer viktige sider ved historiedidaktikken og historieforskningen. Og dessuten: Fortellingen er i stand til å begeistre og fascinere på tvers av tid og sted, og slik føre mennesker nærmere hverandre.
Å fortelle om fortiden er en grunnleggende innføring i fortellingen i historie- og samfunnsfagundervisningen som teori og praksis. Fortellingen vurderes i forhold til barn og unges forutsetninger, i forhold til historiedidaktikk og historievitenskap. Fortellingen åpner for praksis ved å vise ulike typer fortellinger, ulike måter fortellingen kan brukes på, og ved metodiske råd for øvrig.
Nå foreligger for første gang på norsk en bok som drøfter fortellingen i lys av moderne historiedidaktikk og med tanke på praktisk undervisning. Boken retter seg mot lærere i samfunnsfag i grunnskolen og studenter i lærerutdanningen og i den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU).
