I «Barndommens gåte» beskriver Maria Montessori de grunnleggende og universelle montessoriprinsippene, forklarer lærerens rolle i montessorimiljøet og gir en utførlig beskrivelse av barnets sensitive perioder. Videre skriver hun om Freud og psykoanalysen og at den kan hjelpe oss til å forstå barnets sjelsliv, selv om den ikke, ifølge Montessori, har gitt noen løsning på livets praktiske problemer. Hun påpeker at en av psykoanalysens viktigste oppdagelser var at en nevrose kan ha sin opprinnelse i den tidligste barndommens opplevelser.
Montessoripedagogikken gjennomsyres av innsikten om og respekten for at barn vil prøve seg fram, lære seg på egen hånd og i sin egen takt, selvsagt med den voksnes veiledning, men uten mer inngripen enn nødvendig. «Barndommens gåte» inneholder mange verdifulle ideer for pedagoger, førskolelærere, lærere, foreldre og alle andre som vil forstå barns utviklingsfaser og behov på et dypere plan.
Den italienske legen og reformpedagogen Maria Montessori (1870-1952) var gjennom hele sitt liv en forkjemper for små barns levekår og for oppretting av barnehager. Gjennom sitt sensasjonelle pedagogiske eksperiment i Barnas hus (Casa dei Bambini) i Roma viste Montessori at små barn ved egen hjelp kunne lære seg ferdigheter og skape orden i sin tilværelse om de fikk frihet i et tilrettelagt miljø med pedagogisk materiale. Montessorimetoden og montessorimateriellet er i dag kjent over hele verden.
