I denne boken foreslår ikke Schaanning en alternativ skole til den vi har, men forsøker å gå den norske skoleforståelsen etter i sømmene. Denne skoleforståelsen er sydd sammen av et helt spekter av forestillinger, formål, strategier og praksiser som kunne ha vært annerledes eller som kunne ha vært realisert på andre måter. Schaanning analyserer skolesystemet og dets bærende elementer med henblikk på å problematisere de mange antagelsene som tas som selvsagte og for gitt. Håpet er at leseren derigjennom skal kunne oppdage mulige veier ut, alternative tenkemåter. Mange steder påpeker han hvordan man kunne tenke annerledes, men dette er alltid famlende skritt. Et gjennomgangstema er at dagens utdanningspolitikk ikke tar nok hensyn til at alle barn fortjener å ha et godt liv. Barna blir midler i de voksnes prosjekter, framfor å være mål i seg selv.
Espen Schaanning (f. 1955) er professor i idéhistorie ved
IFIKK, Universitetet i Oslo. Han har særlig beskjeftiget seg med institusjonalisering av barn og voksne, og har utgitt en rekke bøker, blant annet Modernitetens oppløsning (1992/2000), Kommunikative maktstrategier (1993), Den onde vilje (1994/2002), Vitenskap som skapt viten (1997), Fortiden i våre hender (2000), Kampen om den forbryterske sjel (2002/2013), Makt og viten (2007), Menneske. laboratoriet. Botsfengslets historie (2007), Den tilsiktede smerten (2009), Lykkens politikk (2013), Barneridderne. Baden.Powell og den norske speiderbevegelsen (2015), Til alle barns beste? (2018) og Farvel til skolen. John Holt og skolekritikken på 1960. og 70-.tallet (2019).
