Det er vanskelig å endre inngrodde normer og praksiser i skolen. Når en ny skolereform vedtas av politikerne, blir den ikke nødvendigvis gjennomført i sin helhet.
I denne boka utvikler forfatterne en teori om gjennomføring av utdanningsreformer, basert på utdanningsforskning, forskning på kunnskapsbasert utdanningspolitikk og på skolefaglig kompetanse. De behandler de historiske og samfunnsmessige forutsetningene for reformer i kunnskapssamfunnet og viser at de politiske intensjonene om at utdanning skal kobles til økonomisk vekst, kan stå i motsetning til skolesamfunnets tradisjonelle syn på oppdragelse, undervisning og læring.
Forfatterne diskuterer hvordan alle deler av utdanningssystemet kan trekke i samme retning for å gjennomføre vedtatte reformer. De viser at selv om dette er et mål, vil skolesamfunnet være nødt til å akseptere en del indre motsetninger i lang tid etter at en reform er gjennomført.
