Boken lanserer en ny vitenskapsfilosofi for pedagogisk forskning og praksis. Analyser, dokumentasjon, regler, systematikk og prediksjon dreper livet og livslysten i vår skolekultur. Det antihumane pedanteri som har vokst i styrke og omfang de siste 25 årene gjør livet i skolen stadig vanskeligere å leve for både elever og lærere. De som lever sine liv i skolekulturen er blitt tannhjul i samfunnets vekstmaskineri der et stort hjelpekorps løper rundt med sine store hoder og nyinnkjøpte verktøykasser og prøver å holde maskineriet i gang. Dette regime har optimalisering av den menneskelige funksjon som sitt mantra; men hvordan er det med livslysten og gleden i skolekulturen? Forfatteren snur seg bakover til sin egen barndom, og til humanismens barndom innenfor vår egen kulturhistorie, der han har oppdaget noe bortgjemt og bortglemt, men viktig. Der fant han tre ord som kan være svaret vi leter etter: tro, håp og kjærlighet. Den tjenerfilosofi disse tre livsbetingelser avkrever vil kunne erstatte den herrefilosofi som fremmer måling og kontroll av mennesker. Tjenerfilosofiens åpne undring i de menneskelige møter er det som kan frigjøre menneskene fra angst, depresjon og et navlebeskuende jag etter egen lykke. Forfatteren hevder dette er veien mot at vi igjen kan høre den ubekymrede latter, den glade sang og lyden av varme og snille stemmer gjennom vinduene i våre skoler. Er du bekymret for den norske skolekulturen, og har tenkt at pedagogisk forskning og praksis er ute av kurs? Da kan dette være boken for deg. Boken lanserer en reaksjonær forsknings- og praksis-tilnærming innenfor det pedagogiske arbeidsområdet.
Forfatter: Førstelektor i pedagogikk, Eldar Taraldsen. Taraldsen underviser og veileder lærerstudenter ved Nord universitet i Levanger. De pedagogiske fokus ligger innenfor eksistensfilosofi, filosofisk estetikk og nærhetsetikk.
