Norskfaget står overfor nye utfordringer: Det er stadig større sosiale og kulturelle forskjeller blant elevene og mediesamfunnet stiller nye krav til både elever og lærere.
Hvordan skal elevene erobre den stadig viktigere språkmakten som gjør dem skikket til å manøvrere i en mangfoldig verden? Hvordan skal norsklæreren lykkes med å gi elevene både opplevelser, ferdigheter og erkjennelse? Ved å fokusere på literacy, svarer forfatteren av denne boken.
Literacy dreier seg om lese- og skrivekompetanse, om metaspråklig bevissthet, om evnen til å forstå og kommunisere i ulike medier, sjangrer og kontekster. Literacy står sentralt i Læreplanen, men mange er i tvil om hva som egentlig ligger i begrepet og hvordan man skal arbeide for å utvikle slike ferdigheter.
Det er nettopp dette denne boka handler om. Den har tre deler: Den første tar for seg literacy-begrepet og viser på grunnlag av oppsiktsvekkende klasseromsforskning hvordan elevers literacy-problemer arter seg og formes av deres sosiokulturelle bakgrunn. Forfatteren dokumenterer også vellykket litteratur- og filmundervisning med fokus på metaspråk, form og forventning.
Den andre delen av boka diskuterer ulike sider ved litteratur og film som i et literacy-perspektiv bør tematiseres i undervisningen. Det fokuseres både på fakta og fiksjon, på likheter og forskjeller mellom litteratur og film, på dramaturgi og narratologi i ulike sjangrer. Det har vært tradisjon for å vektlegge forskjellene mellom oss og de andre i møtene med kunst og kultur. Her vektlegges det vi har felles.
Den tredje og siste delen handler om litteraturen fra fortiden. Sylvi Penne viser på nye måter hvilket potensial den gamle litteraturen har for å fremme erkjennelse.
et interessant og utfordrende innlegg ... om hva litteraturundervisningen i norskfaget skal tjene til
Petra J. Helgesen, barnebokkritikk.no
