I dag stilles det stadig økende krav om at høyere utdanning skal være praksisnær og relevant for arbeidslivet. Som et resultat av dette introduseres flere praktiske elementer i undervisningen. Samtidig som kravet om arbeidslivsrelevans øker, er det også en selvfølge at utdanningen skal oppfylle høye akademiske krav, slik at studentene trenes opp til å bli selvstendige, kritisk granskende samfunnsborgere. Boken er primært rettet mot disiplinutdanninger. Forfatterne belyser ulike sider ved den ofte utfordrende balansegangen mellom kravene til praksisrelevans og akademisk kvalitet. De ulike kravene blir demonstrert og diskutert, og det gis konkrete forslag til hvordan praksis kan inkluderes i både campusbasert og nettbasert utdanning. Blant metodene som trekkes frem, er bruk av kritisk tenkning og refleksjon som verktøy for å akademisere de praktiske elementene. Boken inneholder også andre forslag som er knyttet til realismen i de praktiske elementene, tidspunktet mellom praksis og teori, og pensumlitteraturens relevans for den aktuelle praksisen. Forfatterne diskuterer også behovet for timing i arbeidet for å finne en god balanse mellom praktiske elementer og akademiske verdier.
