Skolen som kamparena - erindringer og refleksjoner

Kjell Horn startet sitt arbeid i skolen i 1962 og holdt det gående i nær sagt alle funksjoner i mer enn førti år. Karrieren ble bare avbrutt av noen år som byråkrat i Undervisningsdepartementet (Grunnskolerådet) og noen som redaktør for lærebøker hos Gyldendal.

På bakgrunn av sine allsidige erfaringer tenker han i denne boka høyt om utviklingen.
Grunnen til at ungdomsskolen ikke har vært et gode for alle elever, er at skolebyråkrater og politikere den gangen lukket øynene for at Norge var et klassesamfunn. Det har ikke endret seg, og skolen passer derfor bare for barn av utdanningsborgerskapet.

Kjell Horn argumenterer for reformer som sprenger de rammene som ble skapt på 1960-tallet. En obligatorisk grunnskole må, etter hans mening, gi reelle, varierte tilbud slik at all ungdom finner den meningsfull som forberedelse for framtidig yrke.

Selv om det ligger noe tilbake i tid, vier han også kirkens rolle forutviklingen av norsk skole et eget kapittel.