Universitetenes rolle i samfunnet har gjennomgått store endringer de siste tiårene, både i Norge og internasjonalt. Internasjonalt finnes det en omfattende litteratur om framveksten av en ny generasjon universiteter med et bredere samfunnsoppdrag og tettere forbindelser til arbeids- og samfunnsliv, innovasjon og regional utvikling. Etter årtusenskiftet har også Norge fått en ny generasjon universiteter, muliggjort gjennom endringer i nasjonal politikk.
I denne boka beskrives og analyseres den politiske og institusjonelle utviklingen som har ligget til grunn for denne transformasjonen. Særlig rettes oppmerksomheten mot endringer i universitetenes samfunnsmandat og framveksten av det som omtales som entreprenørielle og samfunnsengasjerte universiteter. Etableringen av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) brukes som en norsk case. Etableringen var inspirert av internasjonale strømninger og muliggjort av særnorske rammebetingelser.
Ved å beskrive historien til én institusjon gir boka innblikk i hvordan nye universiteter vokser fram. Forfatterne belyser sentrale spørsmål knyttet til universitetenes samfunnsmandat, og diskuterer bredere mønstre, relasjoner, mekanismer og utfordringer som preger institusjonsbygging når ideen om entreprenørielle og samfunnsengasjerte universiteter materialiseres i en konkret kontekst.
