Antologien tar inn brede perspektiver på utdanning, både fra grunnutdanning av lærere, fra nye lærere, fra kunstnerisk veiledning og fra karriererådgiving i videregående skole. Selv med ulike perspektiver nærmer artikkelforfatterne seg tematikken veiledningspraksiser i bevegelse med et felles ønske om å bidra til å utvikle praksisveiledningen i skole og utdanning. Det er nødvendig å stille spørsmål ved det som er tatt for gitt, og det som oppleves som «vanlig» og «normalt», for å kunne gi plass til den nødvendige transformasjon av måter å tenke på, som karakteriserer læring. Artiklene i antologien bidrar på ulikt vis til å løfte fram hvilke «bevegelser» i veiledningspraksiser forfatterne ser i nyere teorier, i funn fra internasjonal og nasjonal forskning og i erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. En tydelig trend i disse funnene er en bevegelse fra å se veiledning som kun en relasjon mellom veileder og student til en utvikling som vektlegger mer gruppebaserte, samarbeidende veiledningsrelasjoner, der team arbeider med å forbedre profesjonell kompetanse. I det kommunikative rommet som veiledet og veiledere deler, og når de i fellesskap undersøker muligheter, dannes det læringssløyfer mellom dem. Antologien retter seg mot veiledere i ulike kontekster, og især mot veiledere innenfor lærerutdanning Gunnar Engvik og Anna-Lena Østern er lærerutdannere og forskere ved Program for lærerutdanning, NTNU. De har lang erfaring med veiledning i skole og utdanning, og med veilederutdanning.
