Dette er en bok om døvebevegelsen i Norge. Det er en interessepolitisk bevegelse som har endring i fokus, med det mål å gjøre verden et bedre sted å leve for døve og sterkt tunghørte. Hvilke virkelighetsforståelser baserer de sine argumenter på? Hva slags retorikk blir brukt?
Døve blir omtalt som både funksjonshemmede og som medlemmer av en språklig og kulturell minoritet. Dette gir døvebevegelsen et vidt spekter av mulige politiske strategier og argumenter for å oppnå resultater. Boken viser hvordan døvebevegelsen både påvirkes av og påvirker den politiske konteksten den er en del av. Samtaler med døve i Norge viser hvordan disse virkelighetsforståelsene også innvirker på individuelle selvoppfattelser og egen posisjonering i forhold til døvemiljøet og et hørende storsamfunn.
Hilde Haualand (døv) er sosialantropolog og arbeider ved Forskningsstiftelsen Fafo og Stein Rokkans senter for flerfaglige samfunnsstudier. Hun har mange års arbeidserfaring fra døveorganisasjonen. Boken er en revidert utgave av hennes hovedoppgave i sosialantropologi (2001).
