Familieterapi har en lang tradisjon i Norge. I 1950-årene ble de første familiekontorene opprettet. På 1960-tallet ble det opprettet en familieavdeling ved Modum Bad. I psykisk helsevern for barn og ungdom ble dette etter hvert en naturlig arbeidsform, både som en poliklinisk intervensjonsform og i egne familieavdelinger. I de kommunebaserte tjenestene som skal ivareta barn og unges psykiske helse, er familieterapi en sentral arbeidsform. Og familieterapi anbefales med basis i behandlingsforskningen som intervensjonsform for en rekke av de problemstillingene vi møter hos barn og ungdom.
Forfatterne presenterer og drøfter hovedretningene i familieterapifeltet sett i lys av dagens utfordringer, spesielt knyttet til hvordan de integrerer kunnskap om barn og ungdoms utvikling. De beskriver de forskjellige familieterapeutiske retningene: Hva er deres historie, hvordan brukes de i dag, og hvilke utfordringer står de overfor i forhold til morgendagen?
Hovedretningene presenteres ut fra sitt teoretiske grunnlag, sentrale intervensjonsmetoder, terapeutposisjon og forhold til annen kunnskap. Forskning om virkningen av familieterapeutiske innfallsvinkler blir presentert. For å illustrere de forskjellige måtene å arbeide på inneholder boken en rekke kliniske eksempler.
