Denne boken handler om psykoanalytisk behandling, og drøfter ved hjelp av eksempler hvordan slik behandling finner sted i klinisk praksis. Forfatterne understreker at terapeutens virksomhet hele tiden er styrt av en bakenforliggende teori. Reflektert begrunnelse er det som særmerker profesjonell psykoterapi til forskjell fra markedsorienterte «snarveier» til selvutvikling. Samspillet mellom klinisk observasjon og teori er bokens viktigste kjennemerke.
I den nye utgaven har forfatterne gått ut fra at psykoanalytisk terapi og psykoanalytisk orientert psykoterapi i klinisk praksis kan ligge nær opp til hverandre. Innholdet vil være relevant for begge de to terapiformene. Et sentralt synspunkt fra førsteutgaven som er utdypet i den nye utgaven, er at den psykoanalytiske forståelsesmåten ikke bare fungerer som basis for en spesifikk behandlingsmetode. Den har en langt større betydning ved det at den kan danne en kunnskapsbase og referanse innen andre rammer.
Det er forhold som tyder på at psykoanalytisk og dynamisk psykoterapi i senere år har blitt nedvurdert som terapiformer i psykisk helsevesen. Det er en tendens til at offentlige behandlingsveiledere utdefinerer dynamisk psykoterapi og gir forrang til kognitiv terapi. Forfatterne anser dette som en trussel mot et helt fagfelt, og behandler det som eget tema i den nye utgaven av boken.
Teksten er ellers utvidet ved at flere begreper er omtalt og nye kliniske eksempler er føyet til.
