Hans Skjervheims eksistensfilosofiske forfatterskap - den betydeligste norske etterkrigsfilosof ved siden av Arne Næss - danner med sin særegne myndighetshumanisme innenfor fellesskapssamfunnet, en bunnlinje i denne essaysamlingen, kontrastert av Jean-Paul Sartres ekstreme frihetsfilosofi. Humanisme i spenningsfeltet mellom religion og sekularisme står sentralt i samlingen. Tre av essayene, Kristendom, humanisme og nazisme, Religiøs versus sekulær humanisme, og Hvor går grensene for vår humanisme?, har alle denne polariseringen som tema. I essayet Den banale ondskap danner Zygmunt Baumans skjellsettende analyser av den banale ondskap utgangspunktet for en kritisk gjennomgang av svært ulike ondskapstypologier, med 22. juli-massakren som tragisk sluttema. Essayet Er israelerne terrorister?setter søkelyset på den tragiske konflikten mellom israelere og palestinere, der det flertydige og uklare terrorbegrepet brukes og misbrukes av begge parter som forsvar for drap av uskyldige sivile. Dagsaktuelle forfallsfenomener er temaet i essayet Nyttemoralens fordekte liv.
