Theodor W. Adornos Estetisk teori er et gåtefullt verk. Teori kan vel ikke være estetisk? er det blitt spurt og svart ut fra det etablerte skillet mellom kunst og vitenskap. Adorno utfordrer dette og forener kunst og filosofi i en kunstnerisk komponert estetisk teori om kunst, natur, historie og samfunn. Og om livets store spørsmål: hvorvidt det finnes mening, og hva sannhet er.
Hva ville kunsten vært som historieskrivning om den kastet av seg erindringen om den akkumulerte lidelsen? Kunsten er en anklage mot alt voldsherredømme, den taler de undertryktes sak; også den naturen menneskene ødelegger vil kunsten gi et språk: «Hvis naturens språk er stumt, så forsøker kunsten å få det stumme til å tale.» Kunstens språk likner naturens, heter det i verkets skjellsettende kapittel om det naturskjønne.
Theodor W. Adorno (1903-1969) var komponist og filosof. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 ble han som tysk jøde tvunget i eksil. I 1949 vendte han tilbake fra USA og ble en ledende skikkelse i Frankfurterskolen. Estetisk teorible første gang utgitt i 1970 og er et hovedverk i estetikkens og filosofiens historie.
Estetisk teori utkom for første gang på norsk i 1998, oversatt av Arild Linneberg (f. 1952), professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne fjerde reviderte utgaven inneholder også et nyskrevet essay om aktualiteten av Adornos estetiske teori, Adornos kultur- og mediekritikk, forholdet til Walter Benjamin, marxismen og jødisk mystikk.
Revidert utgave!
