Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en a-rrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til spra-kmangfold, over settelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betraktninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det a- oversette mellom spra-k.
I dette essayet undersøker Cassin spørsma-l om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tyskjødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter a- ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk eksempelet pa- at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser.
Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs- stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten sa- a- si mister evnen til a- høre hjemme pa- ett sted. Æneas- tilsynelatende motsatte historie starter med at helten ma- forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleg gelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt spra-k: latin.
Spra-k og eksil sta-r sentralt ogsa- i Cassins studie av Arendt, som fortsatte a- «bo» i sitt tyske mors ma-l til tross for at fedrelandet var blitt ubeboelig, og som nettopp insisterte pa- viktigheten av a- skille morsma-l fra fedreland. Med Arendts refleksjoner som omdreiningspunkt utvikler Cassin ansatsene til en teori som betrakter eksilanten og flyktningen som modell for det politiske.
Design: Marte Meling Enoksen
