Hva er et godt liv for barn og unge? Kan skolen gi alle barn et slikt liv? Er skolen til alle barns beste? Kan den være det? Slik spørsmål stiller Espen Schaanning i denne boken. Han tar et oppgjør med de grunnleggende premissene for den rådende forståelsen av skolen og barnehagen hos politikere, skolebyråkrater og forskere, der «mer læring», «tilpasset opplæring» og «tidlig innsats» er de store løsenordene. Schaanning gjennomgår en omfattende litteratur og påpeker at man i dag i altfor liten grad reflekterer over og problematiserer hva slags liv barnehagen og skolen skal gi barna våre, og om det kunne være andre måter å tilbringe barne- og ungdomstiden på enn å arbeide med voksenpålagte skolefag. I særdeleshet tar han for seg hva slags tenkning som ligger til grunn for det sterke fokuset på matematikk i barnehage og skole.
Espen Schaanning (f. 1955) er professor i idéhistorie ved IFIKK, Universitetet i Oslo. Han har særlig beskjeftiget seg med institusjonalisering av barn og voksne, og har utgitt en rekke bøker, blant annet Modernitetens oppløsning (1992/2000), Kommunikative maktstrategier (1993), Den onde vilje (1994/2002), Vitenskap som skapt viten (1997), Fortiden i våre hender (2000), Kampen om den forbryterske sjel (2002/2013), Makt og viten (2007), Menneskelaboratoriet. Botsfengslets historie (2007), Den tilsiktede smerten (2009), Lykkens politikk (2013) og Barneridderne. Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen (2015).
