«Verden er min forestilling.» Med denne påstand innleder Schopenhauer sitt hovedverk fra 1818. Alt som kan erkjennes, er objekt for et subjekt. Sanseverdenen er som objekt bare en forestilling for et subjekt. Omvendt gjelder det at subjektet bare er subjekt ved å være subjekt for et objekt. Subjekt og objekt er uløselig knyttet sammen i en forestillingsverden av fenomener, hvor hvert fenomen har både en objekt- og en subjektside.
Virkeligheten er imidlertid ikke uttømt ved fenomenverdenen. I likhet med Kant - som Schopenhauer hele livet betraktet seg som den ekte viderefører av - skjelner Schopenhauer mellom forestillingsverdenens fenomener og verden i seg selv. I motsetning til Kant mente Schopenhauer han kunne fortolke denne verden i seg selv som en ren vilje, derav tittelen på hovedverket: Verden som vilje og forestilling.
