Den industrielle revolusjon skapte en ny verden som var teknologiintensiv, ressurskrevende, energiintensiv og kontinuerlig innovativ. Den førte til vedvarende økonomisk vekst, men også til den massive økologiske krisen som vi nå lever i. Samtidig hersker fortsatt forvirring om hva denne revolusjonen faktisk var, og hvordan den skjedde.
Tradisjonelt har den industrielle revolusjonen blitt forstått som en britisk begivenhet som skjedde fra omtrent 1760 til 1830, drevet av dampkraft og mekaniserte tekstilfabrikker og senere etterlignet andre steder i Europa og verden. I denne boken utfordrer historieprofessor Kristine Bruland disse tradisjonelle ideene. Bruland viser at veksten begynte mye tidligere, basert på utallige innovasjoner på tvers av hele samfunnsøkonomien, og at den var en del av en global omstrukturering.
I boken plasseres starten på den britiske industrialiseringen i overgangen til kapitalismen fra rundt år 1400, og følger utviklingen til rundt 1850. Den viser hvordan kapitalismen genererte industrialisering gjennom tre spesifikke prosesser: teknologisk konkurranse, despotiske former for kontroll på arbeidsplassen og fremveksten av en ny maskinvareindustri.
