Bergens Riksmålsforening ble stiftet i 1900, i en tid da
språkdebatten var blant de mest betente politiske og kulturelle spørsmålene i
landet. Språk handlet ikke bare om ord og grammatikk, men om identitet, makt og
nasjonsbygging i kjølvannet av unionsoppløsningen.
Bergen var først ute med å danne en riksmålsforening. Dette
hang sammen med byens sterke urbane identitet og kontrasten til landsbygdens
språk og kultur. Foreningen ble en viktig forsvarer av riksmålet og spilte en
avgjørende rolle i norsk språkpolitikk. Blant annet bidro den til at byen
beholdt navnet Bergen, og den tok initiativ til etableringen av Norsk språkråd.
Etter hvert beveget foreningen seg fra kamporganisasjon til
kulturaktør. Salg av eierandelene i Holberg- og Wesselstuen ga økonomisk
grunnlag for et fond som i dag støtter litteratur, musikk og teater i Bergen.
Historien om Bergens Riksmålsforening speiler språkstriden i Norge, samfunnets
utvikling og byens stolte egenart.
Jørn Lekve (født 1961) er utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole (NHH) i 1989. Han har arbeidet som journalist, redaktør
og kommunikasjonsdirektør i henholdsvis Bergens Tidende, Horda Tidend og
Sparebanken Vest.
Lekve har skrevet bøker som historien til DNB (Bergens
Privatbank/Bergen Bank), Sparebanken Vest, Voss Sparebank, Fløibanen, Hansa
Borg, Hardangerskifer, Bergens Næringsråds historie, Hardangerrådet, samt vært
prosjektleder for Vestlandets Historie. Han har også skrevet biografiene
om Fritz C. og Tordis Rieber.
