Geologi for samfunnet ble første gang brukt som slagord for Norges geologiske undersøkelse (NGU) for tjue år siden. Men ambisjonene om at kartleggingen skulle komme samfunnet til gode, har sine røtter helt tilbake til opprettelsen av NGU i 1858. I løpet av NGUs 150-årige historie har dette samfunnsansvaret blitt fortolket og forvaltet på ulike måter. Kartleggerne handler om NGUs oppgaver og roller gjennom 150 år. Tre temaer står særlig sentralt: Det ene er spennet mellom vitenskap og forvaltning, det andre dreier seg om geologi og kartlegging som praksis, og det tredje om NGU som institusjon. Det betyr blant annet at vi studerer hvordan NGU har greid å balansere mellom hensynene til å drive forskning av høy kvalitet, samtidig som de skulle imøtekomme de praktiske behovene som ulike brukere har stilt til organisasjonen. Kartleggingsmetodene har også forandret seg - fra da geologene klarte seg med god fysikk, sterke bein, tegnesaker, feltdagbok, berghammer og noen kjemikalier - til i dag da mobiltelefon, GPS og datamaskiner er nyttige hjelpemidler. Vi følger dessuten institusjonen fra den ble ledet av bestyreren og hans faste assistent, til den i dag teller vel 200 ansatte. Anne Kristine Børresen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Astrid Wale er ansatt som forsker ved samme sted.
