Fremragende fremstilling av tida fra reformasjonen til oppløsningen av den dansk-norske unionen.
Et av framstillingens sentrale temaer er statens vekst og stadig dypere inngrep i befolkningens liv, både politisk, økonomisk og kulturelt. Statsveksten førte med seg konflikter og disiplinering, men også nye idestrømninger og nye tenkemåter.
Gjennom hele denne perioden var Norge politisk forent med andre land. Ikke bare med Danmark, men også med Island, Færøyene og hertugdømmene Schleswig og Holstein. Konglomeratstaten er en avgjørende forutsetning for utviklingen av det norske samfunnet i foreningstida. Forfatterne gjør også den allmenne europeiske utviklingen til den faste rammen om norsk historie. Innnfor denne rammen drøftes sentrale endringsprosesser som militarisering, skatteøkninger, folketallsøkning, økonomisk vekst og kulturell polaisering.
Boka presenterer et moderne blikk på dansketida i norsk historie. Den gir en grundig innføring i realhistorien, og den viser hvordan bildet av perioden har forandret seg i takt med ettertidas skiftende perspektiver. Historikernes debatter er en viktig del av fremstillingen.
Sammen med Norsk historie 1 (750-1537) er verket en faglig solig og pedagogisk godt læreverk for universiteter og høgskoler.
