"Om demokratiets historiske semantikk" undersøker begrepet demokrati gjennom en analyse av sentrale bidrag fra politisk historie og idéhistorie. Ved å fokusere på bidrag fra Reinhart Koselleck, Niklas Luhmann, Quentin Skinner, Michel Foucault og Pierre Rosanvallon undersøker Rasmussen sentrale posisjoner og deres relevans for demokratiet i dag. Kan de gjøre dagens politikk mer reflektert? Kan historien bidra til et bedre samfunn? Kan de forklare hvorfor vi ikke går mot et mer rettferdig samfunn?
Siden 1970-årene har historikere og forskningsmiljøer i Europea tenkt nytt om formålet med politisk historie og idéhistorie. Historiske tekster er betraktet som kommunikasjon (terminologi, talehandlinger, grunnbegreper, samfunnsmessige selvbeskrivelser mv.). "Om demokratiets historiske semantikk" tar opp sentrale posisjoner og deres analytiske strategier. Boken fokuserer på grenseflyttende bidrag til studiet av politisk idé- og begrepshistorie. I sentrum står bidrag fra Reinhart Koselleck, Niklas Luhman, Quentin Skinner, Michel Foucault og Pierre Rosanvallon. De har alle stått sentralt i fornyelsen av det historiske blikket på politiske idéer og ideologier.
Den røde tråden i kapitlene er behandlingen av "demokrati" og beslektede begreper. Sentralt er derfor de fem posisjonenes syn på sin egen relevans for demokratiet i dag.
