Hvordan ville Norge sett ut uten Grunnloven fra 1814? I denne boken behandles Grunnlovens virkningshistorie, både i det norske samfunnet og i våre nordiske naboland. Mye av det som i dag oppfattes som selvsagte menneskelige rettigheter og samfunnsmessige plikter, fikk sin første viktige utforming på 1800-tallet. Selv om Grunnloven ikke automatisk innførte et virkelig demokrati, spilte den en avgjørende rolle for politisk deltakelse, opinionsdannelse og diskusjoner i brede lag av folket.
I praksis ble Grunnloven raskt en sosial katalysator for nye stemmer og holdninger, blant høy og lav, i by og på land, og med virkning utenfor landets grenser. Derfor var den også den mest betydningsfulle politiske faktor i dannelsen av det moderne samfunnet. Den gav folket en første smak av de friheter som i dag regnes som umistelige.
Alle forfatterne har vært tilknyttet forskningsprosjektet «1814-grunnloven - Historisk virkning og sosial virkning» ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Denne boken er prosjektets sluttresultat.
